– Av hensyn til den lave bestanden satte vi kvotene lavt i fjor, og vi ser ingen grunn til øke dem denne vinteren, sier ansvarlig for småviltjakt Jo Inge Breisjøberget i Statskog.

Rypejakta starter 10. september og holder på helt ut februar, i nord til midten av mars. Om lag tre fjerdedeler av rypene skytes i løpet jakta, skytes i løpet av de tre første ukene. Og sør for Trøndelag er det i praksis ingen rypejakt etter nyttår.

I nord forholder det seg annerledes.

– Noen områder er ideelle for vinterjakt på rype, blant annet på grunn av gunstige snøforhold og tilgang på mat. I forsøksområder vi har på Saltfjellet blir for eksempel tre fjerdedeler av rypene skutt på vinteren, sier Breisjøberget.

I år er det skutt færre ryper på Statskogs grunn enn man trodde på forhånd. Dårlig vær i starten og tidlig snøfall, kortet ned på jaktperioden.

Vanskeligere

Vinterjakt på ryper byr på andre utfordringer en høstjakta. For det første er rypene hvite. De oppfører seg også annerledes.

– Om høsten sitter rypa rolig og håper faren går over, jegerne sier at den ’’trykker’’. Om vinteren trykker den dårlig og kan fly av gårde allerede når jegeren er hundre meter unna, sier Breisjøberget.

Den lettskremte vinterrypa gjør at det ikke er så vanlig med jakthund på denne tiden av året, hunden gjør ikke nytte for seg.

En ytterligere forvanskende faktor er at rypene kan opptre i flokk om vinteren, til forskjell fra om høsten. Dermed er de mange flere til å oppdage jegeren.

Sårbar

Men sterke tradisjoner gjør at en del jegere tar de ekstra utfordringene. Rypejakt og snarefangst bidro fra gammelt av med mat til husholdningen og vilt som kunne byttes i andre varer.

Forskning har vist at de rypene som overlever nyttår stort sett er i live til våren, og følgelig kan legge egg og produsere nye ryper. Slik sett kan vinterjakten påvirke bestandene negativt fordi den tærer på kapitalen.

I spesielt dårlige år så bør en derfor begrense vinterjakten, understreker Breisjøberget.

– Når vi tillater vinterjakt skyldes det at det er færre jegere i sving, dagene er korte, det er få dager med godt vær. Det gjør at det ikke blir jaktet så intensivt som om høsten. Det skytes færre ryper, sier han.

– Noen jegere jakter kun på vinteren og skal ha et tilbud hvis bestanden tillater det. Skal vi begrense vinterjakten, må vi også begrense jakten om høsten. Mye av vinterjakten er dessuten rettet mot fjellrype. Denne opptrer i større antall, og vi har store områder med typisk fjellrypeterreng, så disse er ikke så utsatt ved vinterjakt, sier Jo Inge Breisjøberget i Statskog.

VINTERKVOTER PÅ STATSKOGS GRUNN:

Troms: 2 liryper og 3 fjellryper.

Salten: 2 ryper. Sesongkvoten gjelder fortsatt på 10 li og 10 fjellryper per jeger/sesong. I forsøksområdet på Saltfjellet gjelder egne regler.

Nord-Helgeland (Rana/Hemnes): 2 ryper per dag. Sesongkvoten på 10 ryper per jeger/sesong gjelder fortsatt. I forsøksområdene i Virvassdalen gjelder egne regler.

Sør-Helgeland: (Grane, Vefsn og Helgeland): 2 ryper per jeger og dag. Det gjelder egne regler i forsøksområdene i Krutfjellet og Arefjellet.

Trøndelag/Møre: Nord-Trøndelag (Bangdalen) kvote på 1 rype per jeger og dag. Der det er åpnet for jakt er kvoten satt på det enkelte tilbud på www.inatur.no
Østlandet: Vinterjakt i Ljørdalen, kvote på 2 ryper per jeger og dag. Og Sæterskogen, kvote på 1 rype per dag.

Sør/Vestlandet: Vinterjakt i Njardarheim. Ingen kvote.