- Eg ringer deg opp, skal på luften i et debattprogram på radioen.
Slik er Kurt Willy Oddekalv. Høyt og lavt. Hele tiden. Som frontkjemper for en verden der økologien styrer våre handlinger. Det han ser rundt seg gjør han ikke optimistisk.
- Vi er for mange på denne kloden. Jo flere vi er, jo mer forbruker vi, og jo mer ulykkelige blir vi. Mercedes-kulturen tar knekken på oss alle om vi ikke innser hvor det bærer, nærmest skriker han full av engasjement gjennom telefonnettet.

Back-to-nature
Han liker ikke det han ser og det han har sett. Likevel tror han på et bedre samfunn. Det er i alle fall det han jobber mot. Små, daglige resultater gjør endring. Stopping av klimautslipp, kamp mot elektromagnetiske stråler, oljeutslipp, gasskraftverk. Målene er mange, og han og frendene hans har etter eget utsagn vunnet eller fått gjennomslag for over 6 av 10 saker som forbundet har engasjert seg i.Hovedidéen bak hans engasjement er det samme uavhengig av kampsak.
- Vi må endre vår måte å leve på. Gasskraftverk har vi ikke bruk for. Jeg kan ikke se at et eneste kullkraftverk har blitt stengt på grunn at innvielsen av et nytt gasskraftverk. Energi har nok av og det er energibehovene som styrer etterspørselen. Vi må gjøre noe med etterspørselen og forbruket. Det er jo hinsides. Jeg har møtt mennesker i Afrika som er lykkelig over ikke å eie så mye. Vi her oppe i Nord blir ikke mer lykkelig av å kjøre en dyr bil. Vi må finne tilbake til røttene, leve på naturens premisser. Det er svaret. Enkelt, men greit å forholde oss til.
- Tror du folk hører på mer skremselspropaganda?
- Dette er ikke skremselspropaganda, men slik det ser ut og prognosene for fremtiden gjør meg nervøs. Et av problemene i denne debatten er at miljøvernere er kjøpt og betalt og sier de riktige tingene, men de gjør ingenting for å endre vår livsstil.

Byråkrati– en sinke
Han har fått noen uker å tenke på. Og svaret hans om fortsatt rødgrønn-regjering er en fordel sett fra et miljø- og klimahensyn er tydelig. Egentlig bryr han seg katta om hvem som styrer. De styrer etter de samme målene uansett – økonomisk vekst med påfølgende velstand. En kjøpt lykke.
- Det er bedre enn en regjering med Siv Jensen bak rattet. Men, det er klart at regjeringen sprenges jo innenfra. Overlever den i fire nye år er det fordi noen har spist for mange kameler. SV prøver litt innimellom, men når den består av en haug med teoretikere som ikke skjønner seg på faktiske problemer, AP skal bygge videre og SP gjør sin trauste jobb med å få fjernet ulven. Det er vel dømt til å gå til helvete.
- Når enkelte politikere sin største fanesak er veibygging for å få næringslivet til å produsere enda mer av det samme, har man ikke skjønt mye av hvilke problemer vi faktisk står plantet oppi. Eg blir skremt, jævlig skremt.
Regjeringsalternativer og regjeringserklæringer er dog ikke noe som opptar hans oppmerksomhet for lenge av gangen.
- Byråkrati, flotte ord, fine brosjyrer, debattprogrammer med smil og latter, konferanser. Det hjelper ikke en dritt. Det er de nære problemene vi alle må gripe fatt i. Vi må finne tilbake til naturen og leve på dens premisser. Alle som er oppegående ser dette. Likevel prater vi bare videre. Eg blir skremt, eg, gjentar han.

Verste fiende
Miljøvernforbundets måter å organisere seg på, skaper lite byråkrati, ifølge Oddekalv. Det opprettes lokale aksjonsgrupper når en sak eller utfordring krever det.
- Når en lokallagsgruppe har fått gjennomslag for sin sak, legges aksjonsgruppen ned. Lite byråkrati, få vedtekter, men klare handlinger. Der er vi annerledes enn de andre miljøvernorganisasjonene. Kan vi hjelpe til med å stanse klimautslipp i et lokalsamfunn har vi faktisk gjort noe. Vi snakker også, men vi gjør også konkrete handlinger. Det er mer enn hva man kan si om Frederic (red.anm: Hauge) og Haltbrekken red.anm: leder i Naturvernforbundet). De er i lomma på oljebransjen og politikerne. Vi, og jeg, er fri. Det må vi være, hvis ikke er det penger, politikk og hensyn som kommer i veien. Derfor får vi nesten ikke statsstøtte, mens de andre håver inn millioner. Vet du hva som er vår verste fiende?
- Nei?
Kurt er i sitt ess. Han får satt ting i sammenheng.
- Økonomer. Økonomer. De er fæle. De har glodd så lenge på hundrelapper at de tror det er slik jordkloden ser ut, mener han.
Problemet, ifølge Oddekalv, er at ingeniører og økonomer ikke har en dypøkologisk utdannelse i bunn. Dypøkologiens hovedmål er å sette spørsmålstegn ved det moderne vestens tradisjonelle tankemodeller og foreslå et alternativ til disse. Alt liv har en iboende verdi og skal ikke kun måles ut fra nytten den har for mennesket. Dette var kjernen i filosof Arne Næss’ arbeid.
- Om dypøkologi legges inn i utdanningsløpet vil de tenke på en helt annen måte. Men i dag, nei. Økonomer tenker kun på penger. Jordkloden driter de i, og det går ut over oss selv og dyrene på denne kloden. Tenk om ingeniører kan lage fremtidsrettede løsninger som er i tråd med naturen? Spør Oddekalv.

Folket må vise vei
Da Al Gore mottok Nobels fredspris i 2007 sa han at viljen blant jordens befolkning er til stede for å løse klimaproblemene. Det eneste verden mangler er politiske ledere som viser vei, sa Gore i takketalen. Oddekalv humrer.
- Det er jo litt søtt da. Jeg kan jo ikke si annet. Folket kommer til å vise vei, så må politikerne handle. Politikerne sitter på folkets nåde, slik er demokratiet. Når folket ser at nok er nok – noe flere og flere gjør, heldigvis, - først da tør politikerne å ta de tøffe valgene som gjør at vår forbrukslivsstil blir endret radikalt. Som jeg sa, vi må finne tilbake til naturen. Svaret er veldig enkelt.
Han erkjenner at det finnes gode mennesker i de fleste partiene, også når det gjelder miljø- og klimaspørsmål.
- Det fascinerende her er at politikerne har lært et nytt ord – klima. Men, de skjønner jo ikke hva det innebærer. Hvilke forandringer som må til, hvilken endring av vår måte å leve på. Når det er sagt finnes det politikere som jobber godt rundt de utfordringene vi står ovenfor, selv i Fremskrittspartiet, men i dag finnes det ikke noen partier i Norge. SV blir for teoretiske. De mangler sunt bondevett. Det samme gjør cafè latte-ungdommen, eller Natur og Ungdom som de kaller seg.

Naturstridig og sunt bondevett
Oddekalv lirer av seg en rekke utfall mot trangsynte politikere, SV-idealistenes miljøteorier, den politisk korrekte miljøbevegelsen både i Norge og verden, co2 som problem og moteordet klima i kjent stil. Frederic Hauge og Bellona gidder han ikke å kommentere ytterligere i dette intervjuet.
- Naturstridig. Det er et ord vi må lære betydningen av, sammen med ”Sunt bondevett”. Om jeg kjører en motorsykkel i 200 km/h, sier det seg selv at kroppen ikke tåler det. Om jeg var 20 og gjorde det samme tålte kroppen belastningen, men hodet tålte det ikke. Sånn må vi tenke om alt. Er noe naturstridig, må vi ikke finne på å gjøre det. Er det ikke naturstridig å fly ned et fotballag til Spania for å ha treningsleir? Har de ikke gress å spille på i Norge? Det er jo helt sykt, brummer han.
- Så fotball-EM i Norge og Sverige i 2016 er ikke din fanesak?
- Nei. Så langt derifra, men fotball kan skape lykke for dem som er engasjert, men hvorfor i all verden kan man ikke kjøre en billigvariant av dette mesterskapet? For meg blir det feil å bruke titallsmilliarder for noen uker med glede – som kun bygger opp om vår tids forbrukslykke-, eller forbruksulykke, slik jeg ser det, brummer han videre.
- Det er jo det samme temaet rundt neste års Melodi Grand Prix. 200 millioner for en kveld med musikk? Helt vilt. Det hører ingensteds hjemme. Jeg er fan av Alexander Rybak, forstå meg rett, men går det ikke an å lage en billigvariant som ikke går på bekostning av miljøet? Er det rart verden sakte, men sikkert går til helvete om den rike industrialiserte verden ikke endrer sin måte å leve på?
Han mener i-land er frekke som håner de ikke-industrialiserte landene og kaller dem fattige.
- Det er en hån mot den livsstilen vi alle må tilpasse oss før eller siden. Gjerne før.
Og nevnte helvete er ikke mange årene unna skal vi tro den frittalende miljøvernforkjemperen som kom til verden på Senja. En øy i sårbare nord.
- Jeg tror en stor hungersnød vil ramme verden om 10 år, også Norge.
- Har det ikke blitt spådd omfattende hungerskatastrofer siden Malthus påpekte dette i sin kjente teori om misforholdet mellom mattilgang og befolkningsvekst på 1800-tallet?
- Jo, det har det. Nå er situasjonen slik at bæreevnen er i ferd med å sprekke. Vi er der om ikke lenge.
- Tøffe tider for alle, ikke bare skremmebilder?
- Jepp, det blir tøft, men det kan også komme noe godt ut av en slik situasjon.
- Hva da?
- Bøndenes situasjon og vår egen evne til å ta ansvar for oss selv. I dag blir de ikke satt pris på, og de er underbetalt. Vi ser ikke at bøndene er vår redning. Det er de som forsyner oss med mat. Det andre positive som kan skje er at folk begynner å høste av naturen rundt seg. Da skjønner man raskt at man ikke kan kludre for mye av det som gir oss levebrød – naturen, sier han etterfulgt av en lang pause.
- Er du lykkelig?
- Drit i meg. Jordkloden er ikke lykkelig i alle fall.
- Eller, jeg er lykkelig. Jeg prøver å leve i pakt med naturen og i helgen skal jeg prioritere min nye hest. Du kan jo skrive at jeg er den ensomme rytter, humrer frittalende Kurt Willy Oddekalv.